«Aldri har så få gjort så mye for så mange», sa Winston Churchill høsten 1940, inspirert, stolt og evig takknemling over hva noen hundretalls ungutter, med en gjennomsnittsalder på 20 år, gjorde for å forsvare Storbritannia mot det tyske Luftwaffe i 1940. Uten RAFs gutter hadde veien vært åpen for en tysk invasjon av de britiske øyer. Nå, 70 år etter, er det vel fremdeles ingen gruppe mennesker som blir satt høyere enn «The Few» i Storbritannia. Trist er det da, at Norge også har sine «få» som møtte den tyske overmakt i 1940, men som i større grad har blitt glemt av Norges befolkning enn hva som er tilfelde i England.
Om morgenen 9. april fløy seks norske unggutter i møte med en overlegen tysk invasjonsstyrke. De møtte dem vest for Nesoddlandet og kastet seg modige inn i kampen. Våre «få» heter ikke Douglas Bader, Robert Stanford Tuck og Adolph «Sailor Malan». De heter Rolf Torbjørn Tradin, Per Waaler, Finn Thorsager, Kristian Frederik Schye, Dag Krohn og Arve Braathen, og alle kjempet for Norges frihet i umoderne Gloster Gladiator-fly.
«De få»
Rolf Torbjørn Tradin
Rolf Torbjørn Tradin var løytnant og nestkommanderende ved Jagervingen på Fornebu i 1940. Tradin ble født i Kragerø i 1913. Etter at farens bank gikk konkurs i krakket i 1929, dro 16-årige Rolf Torbjørn til sjøs. Tilbake fra de syv hav tok han jobb som politi i Oslo før han tok sin flyverutdannelse ved Hærens Flyveskole på Kjeller. Deretter tok han Krigsskolen, med eksamen i 1939. Tradins hobbyer bestod mest av speideren, men han drev også med seiling, padling og skiløping. Han var også en svært god stuper, spesielt fra stor høyde.
Per Waaler
Per Waaler ble født i 1917 i Oslo. I oppveksten bodde Waaler i Møre og Romsdal, men kom som fem-åring til Stabekk før familien flyttet videre til Fredrikstad og så til Østre Aker. I 1936 tok Per examen artium ved Aker kommunale gymnas. Etter artium begynte han å studere sosialøkonimi ved Universitetet i Oslo. I 1937 begynte han ved Hærens Flyveskole på Kjeller. I 1939 gikk han inn i nøytralitetsvakten, og havnet derfor på Fornebu den 9. april 1940. Av hobbyer likte Waaler å drive med orienteringsløp.
Finn ble født i 1916 i Bergen. Som åtte-åring flyttet familien til Oslo. Da han var ni år var han så heldig å fikk sitte på flottøren til Roald Amundsens flybåt, N-25. I Oslo fortsatte han skolegangen på Bestum folkeskole og Ullern middelskole. Han arbeidet deretter som lærling ved et bilverksted. Thorsager tok aldri examen artium, men sendte alikevell inn tentamenskarakterene og ble tatt inn som siste reserve hos Hærens Flyveskole i 1936. Etter endt utdannelse ville Finn inn hos DNL, men måtte ha teori og fartstid som telegrafist.Han tok derfor skolegangen før han dro til sjøs som telegrafist. I 1937 og 1938 deltok han på flysamlingene som mange av hans kolleger. Her ble han utnevnt til fenrik. I 1939 gikk også han inn i nøyralitetsvakten ved Fornebu. Finn hadde friluftsliv, skigåing og modellfly som sine største hobbyer.
Kristian Frederik Schye
Schye, født i 1917, kom fra Skøyen i Oslo. Schyes far var i de militæres rekker som underoffiser. Som fire-åring flyttet familien til Jar. Som ung begynte han ved Stabekk kommunale høyere allmenskole. Her tok han examen artium i 1937. Etter artium bestemte han seg for å begynne å studere medisin, selv om mange sommerferier på Horgen gård i Slagen hadde gitt mersmak til å bli bonde. I ventetiden mellom studiene tok Schye liksågodt Hærens Flyveskole i 1938/39. Han gikk så inn i nøytralitetstjeneste. Av hobbyer var speideren høyt verdsatt. Han gikk også mye på ski, spilte bandy, og var med å stiftet Jar idrettslag på 30-tallet.
Dag Krohn
Dag Krohn ble født i 1912 i Oslo. Krohn vokste opp på Frogner og Vinderen. Etter allmennutdannelsen utdannet han seg som radiotelegrafist. Etter endt eksamen kom han inn hos Hærens Flyveskole i 1933/34. Han ble utnevnt fenrik i 1936 og løytnant i 39. Han deltok på de fleste flysamlingene fra 1935, og tjenestegjorde på Fornebu den 9. april. Ved siden av var Dag en ivrig og dyktig svømmer. Han, i likhet med flere andre, var en ivrig speider og tok alle speidermerkene. Han var også interessert i seiling, fisketurer og skyting.
Arve Braathen
Arve Braathen ble født i 1913 på Eidsvold. Han vokste opp på Lysaker der han i 1930 tok middelskoleeksamen. Etter examen artium ved Kristelig Gymnasium tok Braathen i 1934/35 Hærens Flyveskole på Kjeller. Fra 1937 til nøyralitetsvakten startet, var Braathen ansatt i bilimportfirmaet Askvik & Moskeland. Her var han fra starten av en altmuligmann, men fikk senere større oppgaver som blant annet stenografering, statistikk og lageroversikter. Han deltok på flere flysamlinger frem til 1939. Også han gikk inn i nøyralitetsvakten ved Fornebu. Arve var en aktiv idrettsmann, og særlig god i tennis der han ble norgesmester for juniorer i B-klassen. Han likte også bandy og pistolskyting. Han deltok også i Holmenkollstafetten flere ganger. Etterhvert ble han også en god bridge-spiller.
Den store kampen
Første nordmann i luftkamp
9 april forløper seg kaotisk for de fleste av flyverne på Fornebu. Ved ett-tiden blir flere vekket der de ligger på gulvet på restauranten på Fornebu. De gjør seg klare for avgang, og hører ukjent flydur overFornebu. Det blir gitt beskjed om å spre Gladiatorene rundt om på plassen, i tilfelde bombeangrep. Fra før har det kommet beskjeder om at Oslofjordens ytre befestninger allerede er i kamp. En misforståelse skjer ved at flere tror at det hele har med et slag mellom tyske og engelske skip, og at noen av de tyske skipene har kommet inn i norsk territorie og derfor blir beskutt. Klokken 02:00 blir det så meldt at faren er over. De kan igjen gå til sengs.
Bare tre timer etterpå blir Finn Thorsager vekket av Tradin. Klokken 04:21 fyrer Oskarsborg festning av de første skuddene mot Blucher. Kanontordenen kan visstnok høres helt inn til Fornebu. Over det noe sprukne tåkedekket over Fornebu kan flere bakkemannskaper se ukjente fly som passerer. Flyalarmen går. Det hele blir alvor.
Thorsager er første mann i luften sammen med Braathen. På grunn av både starproblemer og feil frekvens innstilt mellom Thorsagers fly og Braathens, blir begge flyvende alene sørover. Braathen får øye på et stort, mørkt fly et stykke unna, men greier ikke komme nære nok. Thorsager er derimot mer «heldig». Over tåkehavet sør for Fornebu får han øye på et ukjent tomotors fly med doble sideror. Han slår av sikringen på mitraljøsene og går til angrep. Det ukjente flyet dukker ned i tåken, men kommer opp igjen. Thorsager gjør enda et angrep, men det samme gjentar seg. Med en svak skyldfølelse over å skyte på mennesker, går han innfor enda et angrep da flyet dukker opp for tredje gang. Etter flere angrep forsvinner flyet for godt i tåken. Norgehistoriens første luftkamp er unnagjort. Thorsager flyr tilbake til Fornebu og forteller til nysgjerrige bakkemannskaper at Norges nøytralitet er krenket. I den ene vingen finner de kulehull. Den ukjente har skutt tilbake.
Halvtimen etter Thorsager og Braathens avgang tar Schye, Waaler og Krohn av fra Fornebu. De observerer ingen fly, og flyr tilbake til Fornebu for å etterfylle bensin. Etter at alle guttene er tilbake til Fornebu går diskusjonen ivrig og spent over hva som skjer.
Syv Gladiatorer i luften
Fra Oslo samlestasjon blir det gitt rapport om at 15 fly er sett passere Malmø med kurs nordover. I tilfelde Oslo er flyenes mål, bestemmes det å sende alle Jagervingens Gladiatorer opp i luften for å møte dem.
Kaptein Erling Munte-Dahl tror dog ikke at flyene skal til Oslo, men sender dem opp for sikkerhets skyld.
Fem fly går på vingene med Tradin som leder. De fire andre danner en V-formasjon bak han. Per Waaler tar av som nummer to, fulgt av Finn Thorsager, Kristian Fredrik Schye og Dag Krohn. Igjen på Fornebu står Braathen og venter på at hans Gladiator får renset sine tennplugger. En syvende pilot, Oscar Albert Lutken, venter også på at sin Gladiator blir ferdig. Braathen tar av med sin Gladiator kort tid etter de fem andre og bemerker før avgang; «Vil noen ha bilen min, så står den der». Braathen er ikke sikker på om han kommer levende fra det hele. Like etter halv åtte tarsistemann, Lutken, av med sin Gladiator. Dessverre må Lutken snu tidlig da flyets motor ikke fungerer godt nok.
20 minutter etter avgang får Tradin første beskjed. Flyangrep er ventet mot Oslo, og nordmennene skal patruljere over Nesoddlandet. Et kvarter til går unna før de første flyene dukker opp. Under dem kommer det flere Messerschmitt 110, to-motors jagerfly. Så mange tyske fly dukker nå opp at guttene gir opp å telle dem alle. Tradin gir ordre om å angripe, hver mann for seg selv.
Tradin angriper et tysk bombefly, som skjærer ned til venstre og forsvinner. Tradin antar at flyet er uskadeliggjort. Han velger ut et nytt mål, som ikke er veldig vanskelig siden luften vrimler av tyske Heinkel 111 ,Messerschmitt 110 og Dornier Do17. Tradin gjør flere angrep, men flere av dem dukker ned i skylaget. Tyskerne skyter med sporlysammunisjon, noe som gjør at Tradin føler han kan svinge unna de verste angrepene. Dessverre forkiler mitraljøsene seg, og Tradin avbryter kampen og lander på Steinsfjorden.
Dag Krohn angriper sammen med de andre, og gjør flere angrep på tyskerne. Dessverre er farten til Gladiatoren dårlig, noe som gjør at han har problemer med å følge tyskerne i horisontal flyvning. Krohn greier å skyte ned to Heinkel 111. Den ene ser han gå vertikalt ned sørvest for Fornebu. Da han prøver å følge etter flyet for å se hvor det blir av, blir han angrepet av to Messerschmitt 110. Han gjør som tyskerne, og dukker ned i skylaget under. Han dukker snart opp igjen, og får øye på enda et tysk fly. Her treffer han muligens skytteren på Heinkelen. Mitraljøsen hans blir plutselig stående å peke oppover. Flyet forsvinner så ned i tåken etter at Krohn skyter med alt han har mot førerkabinen og vingene på flyet. Også Krohn lander på Steinsfjorden.
Finn Thorsager observerer også de enorme formasjonene av tyske to-motors fly kommende fra sør. Ved ordre fra Tradin legger Thorsager sin Gladiator i en sving nedover, mot en Heinkel 111. Med erfaring fra hans tidligere luftkamp samme dag, venter han nå lenger før han fyrer av mitraljøsene. Resultatet lar ikke vente på seg. Tykk, svart røyk velter ut av den ene motoren til tyskeren, og bombeflyet velter over på siden og forsvinner ned i skylaget. Plutselig stopper Thorsagers mitraljøser å fungere. Det eneste som høres er trykkluften som driver dem. Thorsager blir enormt skuffet. Han angriper alikevell flere fly, men med samme resultat. Mitraljøsene fungerer ikke lenger. Det eneste som står i hodet på han er å komme seg tilbake til Fornebu for å ordne problemet. Over Fornebu brenner derimot det på bakken, og Thorsager kommer med nød og neppe unna to Messerschmitt 110 som ligger på halen hans og skyter. Finn kommer seg unna, og flyr videre til Kjeller. Også på Kjeller er det branner på bakken. Han prøver da Fornebu igjen, med med samme resultat. Han lander etterhvert på Mjærvann i Enebakk.
Per Waaler opplever også dramatikken på nært hold i sin Gladiator. Som de andre velger han ut et tysk fly, en Heinkel 111, og stuper ned for å angripe. På 150 meters avstand åpner Waaler ild. Under beskytning fra skytteren på Heinkelen, flyr han videre inn til 50 meter, fortsatt skytende på tyskeren. Den ene motoren til Heinkelen slår ut i brann, og går plutselig inn i et ukontrollerbart spinn like over Steilene. Waalers Gladiator har til gjengjeld fått flere treffere fra den tyske skytteren. Med lite ammunusjon snur han tilbake til Fornebu. Waaler lander uten problemer, og har planer om å holde motoren i gang mens mannskapet fyller magasinene. Dessverre stopper Gladiatorens motor, og folk iler til for å få den i gang igjen. Forsøket må avbrytes når flere Messerschmitt 110 har sett Gladiatoren på bakken og går inn for angrep. Waaler hopper ut av flyet, og løper alt han kan og orker vekk. Bare 20-25 meter bak han hører han prosjektilene slå ned i bakken. Gladiatoren blir truffet og tar fyr.
Kristian Fredrik Schye blir den eneste som kræsjlander sin Gladiator. Han angriper også flere tyske fly av forskjellig type, samtidig som han hele tiden må komme seg unna angripende fly bakfra. På grunn av dårlig sikt fremover går han lavere, og pumper bensin på frontglasset så han kan se bedre. Han blir da oppmerksom på en Messerschmitt 110 400 meter under han. Schye trekker gassen noe tilbake og legger flyet inn i en halv roll nedover mot tyskeren. Schye åpner ild og skyter til han er inne på 50 meter fra flyet. Det tyske flyet velter så over på siden og forsvinner i en spiral nedover. Schye trekker oppover igjen, og ser brått en stråle av sporlys fare forbi flyet hans. Han kommer seg unna angrepet. To nye tyske Messerschmitt 110 kommer til kampen, og Schye prøver igjen å komme seg unna. Det går ikke lang tid før det smeller i vingeroten. En splint borrer seg inn i armen hans og en treffer baken. Armen blir lammet og tung og han greier ikke bevege gasshåndtaket lenger. Han vurderer å hoppe ut i fallskjerm, men bestemmer seg heller for å nødlande. Schye bestemmer seg for å gå ned på et islagt vann i nærheten av Kolsåstoppen. Ved landing får han ikke satt ut flapsen, så Gladiatoren flyr over vannet og kræsjlander istedet på et jorde. Sittende i cockpiten etter landing, begynner det å ryke fra motoren. Schye slår cockpithetta unna og kommer seg ut av flyet.
Arve Braathen, liggende etter de andre fem, får øye på en tysk maskin over Brønnøya. Gladiatoren fungerer ikke optimalt, motoren fusker. Til tross for problemene, bestemmer Braathen seg for å angripe tyskeren. Braathen stuper nedover og ser at flyet slipper bomber over Fornebu, som heldigvis lander i Koksasbukten. Mens Braathen skyter, fyrer antiluftskytset fra bakken av flere serier med ild. Braathen trekker seg så unna, med tanke på skytset. Over Høvik Glassverk ser han enda en tysker og stuper ned. Braathen treffer motoren på flyet, og den begynner å brenne. Under angrepet dukker det opp en Heinkel 111 bakfra som begynner å skyte på Braathen. Han kommer seg unna ilden og svinger for å komme bak den angripende part. Dessverre er flyet for langt vekk når han kommer på rett kjøl igjen. Braathen går så inn for landing på Bogstadvannet etter å ha sett flere brennende fly på bakken på Fornebu.
Den siste Gladiatoren i luften, fløyet av Albert Oscar Lutken, må snu like etter avgang grunnet dårlig motor. Han punkterer det ene hjulet ved landing, og kommer seg vekk fra flyet. Flyet blir deretter angrepet av Messerschmitt 110.
Med alle Gladiatorer ute av kampen, uten flere fly og lite beskyttelse fra bakken, kan tyskerne pent lande på Fornebu og ta over flyplassen, stort sett uten større problemer. Norge er i krig.
Hvordan gikk det med «de få?»
Gjennom de neste fem år, ville ungguttene fra Fornebu bli offer for forskjellige skjebner.
Rolf Torbjørn Tradin, lederen for formasjonen, flykter over til Sverige i november 1940. Han kommer seg til Little Norway i Toronto, treningsbasen for norske jagerflypiloter. I Little Norway er han instruktør for vordende jagerflyvere. I 1942 reiser han til England for aktiv tjeneste hos den legendariske 611 skvadron på Biggin Hill. Tradin kommer i november 1943 i kamp med tyske Focke Wulf 190. Tradin skyter ned et av de tyske flyene, men blir så selv angrepet. Både Tradin og den angripende tyskeren går i vannet og begge omkommer.
Dag Krohn flykter sammen med Finn Thorsager til Sverige høsten 1940. Via Sovjet, Japan og USA ankommer han også Little Norway i januar 1941. Her er han instruktør for en liten stund, før han går inn i RAF Ferry Command. Han flyr flere hemmelige transportlyvninger, og flyr i 1945 selveste Winston Churchill til Teheran. Etter krigen går han inn i SAS som kaptein. Dag Krohn dør i 1989.
Finn Thorsager ankommer Little Norway med Dag Krohn, og blir også instruktør før han går inn hos 331 skvadron i Storbritannia høsten 1941. Senere blir han beordret til 332 skvadron og blir skvadronsjef for 332 fra februar 1943. Etter endt tid hos 332 går han inn i Transport Command, og flyr bombefly fra Amerika til England. Høsten 1944 overføres han til «Stockholmsruten» der han flyr topphemmelige passasjerer og last mellom Sverige og Skottland. Etter krigen får han sitt ønske oppfylt og blir DNL - og senere SAS flyver frem til sin avgang som pensjonist i 1976. Finn Thorsager dør høsten 2000.
Per Waaler deltar videre under felttoget i Norge, og kommer seg til England høsten 1940. Ved Little Norway er han involvert i en alvorlig flyulykke som gjør han delvis sengeliggende i ni måneder. Etter en periode hos Ferry Command blir han overført til Bomber Command i 1943. Som annenflyver, på sitt første tokt, blir han skutt ned over Dortmund og tilbringer de to siste årene av krigen i fangenskap. Etter krigen jobber han som revisor i Oslo. Waaler er i dag den eneste gjenlevende Gladiator-piloten fra 9. april 1940.
Kristian Fredrik Schye, går tilbake til sine medisinstudier etter kampene 9. april. Han blir også involvert i arbeid for hjemmefronten i Bærum. I 1943 er han nær ved å bli arrestert, og flykter til Sverige. Fra Sverige drar han videre til Canada og blir instruktør ved den norske flyskolen i Muskoka. Etter krigen jobber han som lege og spesialiserer seg på anestesi. Han går av med pensjon i 1986. Kristian Fredrik Schye dør høsten 2003.
Arve Braathen forsøker å flykte til England sammen med sin familie sommeren 1940. Sterk vind tvinger dem til å snu. Etter forsøket jobber han i sin svigerfars fiskeribedrift, men fortsetter med illegale tjenester. I 1941 kommer både han og familien ombord i et britisk passasjerskip etter commando-raidet mot Lofoten. Braathen går så inn i Royal Air Force og o. 8 Operational Training Unit som flyr to-motors Mosquito-fly. Braathen blir meldt savnet etter et treningstokt. Flyet forsvinner sporløst, antagelig skutt ned av etlangtrekkende tysk jagerfly.
Skrevet av Tor Idar Larsen,
Forfatter av boken «Gladiator», historien om Finn Thorsager.
Bestill boken her:
Om bildene på siden. På denne siden er ingen opphavsrett på bildene listet. Denne siden er skrevet i pedagogisk sammenheng, for å lære, forstå og for å huske. Mest av alt for å gjøre ære på mennesker som fortjener ros. Om noen føler seg støtt av at bildene brukes, ta heller kontakt og forklar problemet. Om du legger krav på noen av bildene, vil selvfølgelig korrekt person listes opp om så behøves.